Bak kameraet

Interessen startet tidlig. Jeg var hun som stadig hadde et nytt engangskamera i lomma, og som løp inn og ut av den lokale fotobutikken for å få fremkalt bildene så fort som mulig. Det var noe eget ved å vente, og så se øyeblikkene komme til liv igjen på papir.

Etter hvert holdt ikke engangskameraene lenger. Jeg begynte å utforske mer, lære mer, og investerte i mitt første systemkamera. Venner og familie fikk ofte stille opp når jeg fikk en idé eller fant et sted jeg bare måtte bruke. Ikke fordi alt var perfekt, men fordi nysgjerrigheten alltid var større enn tvilen.

Da jeg fylte 18, fikk jeg mitt første speilreflekskamera. Det ble et vendepunkt. Siden den gang har det blitt mange kameraer, enda flere erfaringer, og tusenvis av eksponeringer som gradvis har formet både blikket og arbeidsmetoden min.

I dag er jeg den samme personen, bare mer presis. Jeg jobber strukturert, er ærlig i kommunikasjonen og legger stor vekt på detaljer. Samtidig er jeg rolig å forholde seg til, og opptatt av at de jeg jobber med skal føle seg trygge foran kamera. Det er ofte da de beste bildene oppstår, når ting føles naturlig.

For meg handler dette fortsatt om det samme som da jeg var liten: å fange noe ekte, og gi det varighet. Forskjellen er at jeg nå vet hvordan jeg skal gjøre det, konsekvent og med kvalitet.